Beskyttelsesmidler

En alkyd fremstilles av flerverdige alkoholer og flerverdige syrer kombinert med vegetabilske oljer/ fettsyrer. Type og mengde av oljer/fettsyrer har i stor grad innvirkning på egenskapene. Eksempler på slike produkter er: Lin-, soya-, tall- og solsikkeolje. Tørkeprosessen foregår ved at løsemidlet (white-spirit) fordamper, og deretter skjer det en reaksjon mellom bindemidlet og oksygenet i luften.

Overflatemidler basert på alkyd(olje) har meget langlagringsstabilitet, de er letteå påføre, og har god vedheft. Lavmolekylære produkter som gir god inntregning i vedcellene kan fremstilles, og disse er godt egnet som primer/grunning. Alkydbaserte produkter danner en film som er fleksibel til å begynne med, men som blir hardere og sprøere med tiden. Dette medfører at filmen etter hvert vil sprekke noe opp. Bestandigheten mot sollys er begrenset. Filmen brytes gradvis ned, noe som etter hvert resulterer i glanstap.

Det finnes også vanntynnede dekkbeiser/malinger basert på alkyd(olje) – alkydemulsjoner. Disse bindemidlene brukes også ofte i kombinasjon med akrylbindemidler for å modifisere filmegenskapene.

Et akrylbindemiddel bestårav en akrylpolymer dispergert i vann. De inngående monomerne sammen med emulgatorsystem og fremstillingsprosess er bestemmende for egenskapene. Akrylpolymeren foreligger som faste partikler i vannfase.

Akrylmaling/dekkbeis tørker ved at akrylpartiklene flyter sammen og danner film etter hvert som vannet fordamper. Temperatur og luftfuktighet har betydning for filmdannelsesprosessen og dermed også filmens egenskaper.

Akrylmalinger/dekkbeiser er termoplastiske (blir mykere ved høyere temperatur.) De har bedre bestandighet mot sollys (UV-bestandighet) enn de oljebaserte produktene og er derfor godt egnet som toppstrøk. Disse overflatemidlene har liten eller ingen inntrengning i trevirke. Tradisjonelle rene akrylsystemer er ikke egnet som grunninger. Som grunning under akrylmaling/ dekkbeis anbefales alkyd(olje)- baserte produkter.

Blandinger av alkydemulsjoner og akryldispersjoner har vært brukt i dekkbeis og malingsformuleringer i mange år. Avhengig av blandingsforholdet kan man påvirke egenskaper som tørketid, vedheft, termoplastisitet og UV-bestandighet.

Linoljemaling kan fremstilles med litt forskjellige egenskaper, avhengig av hva slags linolje eller linoljeblandinger som benyttes. De typene som brukes er rå, blåst og kokt linolje.

Linoljemaling inneholder som regel bare små mengder organiske løsemidler. Påføringen er mer komplisert enn for alkydbaserte produkter, da linoljemaling skal påføres i mange tynne sjikt for å oppnå best resultat. Dette krever godt håndlag og riktig utstyr.

Tørkeprosessen er den samme som for alkydbaserte produkter; først fordamper løsemidlet, deretter skjer det en reaksjon med luftens oksygen. Utendørsbestandigheten er noe dårligere enn for tilsvarende alkydbaserte produkter. Lagringsstabiliteten på malingen er begrenset.

Man skal være klar over at bruk av linoljemaling kan medføre blæredannelse ved senere vedlikehold, særlig dersom alkyd-baserte malinger/dekkbeiser benyttes til vedlikeholdsbehandlingen. Blærene oppstår ofte rett etter vedlikeholdsarbeidet. Det skyldes at overflatebehandlingen som sist er påført gir en tett film. Når så solen varmer opp veggen spaltes etter hvert fettsyrer fra linoljen. Fettsyrene fordamper på grunn av den høye temperaturen og presser malingen ut i blærer. Åpner man en slik blære, vil man se at malingsfilmen er fettglinsende på baksiden. Linoljeblæring er først og fremst et estetisk problem, og påvirker ikke beskyttelsen av trevirket i vesentlig grad. Har man først fått linoljeblæring, blir man ikke kvitt det uten at all maling/ dekkbeis fjernes ned til bart tre.

Tretjære er et av de eldste overflatebehandlingsmidlene vi kjenner til. Tretjære fås ved tørr-destillasjon av furu. Den kan ha farge fra lys til mørk, nesten svart.

Ren tretjære tørker langsomt og smitter derfor lenge. Blandet med linolje eller alkyd kan den gi en smittefri film. God inntrengning gir en stabiliserende virkning på underlaget, forutsatt hyppig vedlikehold den første tiden. Produktet gir en spesiell lød i treverket, og egner seg godt på tømmerbygninger, hytter og naust.

Ren tretjære er tyktflytende og blir ofte varmet opp før påføring. Eventuelt så kan den også tynnes med terpentin. Arbeidet bør utføres når været er tørt og ved temperatur på mer enn 15 °C. Overflater som er behandlet med ren tretjære egner seg dårlig for overmaling med andre produkter, da tjæra vil "blø gjennom" og misfarge andre overflatemidler.

Tjærebeis består av tretjære og linolje (evt. andre vegetabilske oljer). Produktene er lette å påføre. De har lang tørketid. Vedlikeholdsarbeidet er enkelt, men beisen brytes relativt fort ned. Tjærebeiser egner seg som regel ikke for overmaling med andre produkter. Det finnes imidlertid tjæreprodukter på markedet som enkelte leverandører hevder kan overmales. Dersom dette er aktuelt, anbe-fales det å ta kontakt med leverandøren.

Det mest kjente produktet er ”Falurødt”, som opprinnelig besto av rug- eller hvetemel tilsatt litt harpiks, linolje og rødt jernoksidpigment. Dette er en

type maling som har vært mye brukt i Sverige, men lite i Norge.

I dag brukes celluloseklister og linolje som bindemiddel. Slik malingen er formulert (høyt innhold av pigmenter), gir den god beskyttelse mot lysnedbrytning. Filmen er dampåpen og slipper lett gjennom fuktighet. På den annen side vil trevirket tørke raskt ut igjen ved tørrvær. Malingen fungerer tilfredsstillende på de fleste områder. Fargen smitter ved berøring og bør ikke overmales med andre produkter.

Dette er en patentert dobbel prosess hvor man først trykkimpregnerer med et kopperholdig impregneringsmiddel og deretter tørker i varm olje under vakuum. Oljen kan tilsettes pigmenter, og trevirket kan leveres i forskjellige farger (oker, rød og brun). Behandlingen påvirker trevirket slik at det blir mer vannavisende og formstabilt. Overflaten får et utseende som om den var beiset med en transparent beis. Prosessen gjør at oljebehandlingen får god holdbarhet. Senere vedlikehold kan gjøres med beis, dekkbeis eller maling.

Behandling av en treoverflate med jernvitriolløsning (jern-sulfat), gir etter kort tid en grå til sølvgrå overflate. Ikke ulikt en ubehandlet yttervegg som har blitt utsatt for vær og vind i noen år. Jernvitriolen blandes i vann for påføring. 2-5 % løsninger er ofte brukt. Det finnes også jernvitriol med fargetilsetning.

En skal være oppmerksom på at takutspring, etc. gjør at graden av påvirkning av sol og regn vil variere på veggen. Dette kan gi veggen et skjoldet utseende til å begynne med. Jernvitriolbehandling gir ingen beskyttelse mot fuktinntrengning og råtesopp.

En jernvitriolbehandlet vegg vil etter kort tids væreksponering være et dårlig underlag for beis/dekkbeis/maling, da de ytterste trefibrene i overflaten vil være nedbrutt.