BiW1.jpg

Vel overstått «milepælsmøte» i Build-in-Wood

13.–14. april ble det tredje General Assembly and Steering Committee-møtet i prosjektet Build-in-Wood avholdt. Disse avholdes hvert halvår i prosjektperioden. Det har i de 18 første månedene vært stor aktivitet i prosjektet.  

Til tross for flere utsettelser grunnet COVID-19, går prosjektet stort sett etter planen. Alle partnerne er sterkt engasjert i å gjøre tre til det naturlige materialvalget når det skal bygges i flere etasjer.

På Treteknisk jobbes det nå med å ferdigstille det store arbeidet med flere av deloppgavene i arbeidspakke 1 (Materialer og komponenter), som har deadline før sommeren. Arbeidspakke 2 om byggesystemer skal ferdigstilles i løpet av august. Build-in-Wood består av 10 arbeidspakker, som alle skal være gjennomført innen sommeren 2023.

Treteknisk jobber denne uken med å ferdigstille én av de fire deloppgavene, som Treteknisk er hovedansvarlig for, som omhandler bruken av naturbasert isolasjon i prefabrikerte elementer. Det vil komme en separat artikkel senere om dette temaet, hvor resultatene og andre funn vil presenteres.

Det gis her en kort statusrapport på de tre andre deloppgavene, som det skal jobbes særlig med på Treteknisk de nest par månedene.

  • Optimalisert bruk av tre i KL-treproduksjon – Prosjektleder: Andreas Stenstad

I denne deloppgaven undersøkes muligheten for å bruke returtre eller reject/6. sort som råmateriale til KL-treelementer.

Det er utført tester og analyser på enkeltplank av returtre, i tillegg til småskala prototyper av KL-tre med returtre som midtsjikt, og det viser lovende resultater hva gjelder styrkeegenskaper og limbarhet. I tillegg er det også hentet inn mye sorteringsstatistikk fra norske sagbruk. Dette for å se mengder av reject/6. sort, og hva som er de vanligste nedklassifiseringsårsakene. Dette råstoffet brukes sjelden i konstruktive bygningsdeler, men kan fungere godt som et råstoff til KL-tre-lameller.

Før innlevering av sluttrapporten til denne deloppgaven, skal det i tillegg produseres en storskala prototype med returtrelameller i midtsjikt hos en ekstern fabrikk. Det skal også samles inn synspunkter fra et produksjonsståsted på å innføre nytt type råstoff som for eksempel returtre i dagens produksjon av KL-tre.

  • Optimalisering av brannreaksjonen til KL-treelementer – Prosjektleder: Stine Lønbro Bertelsen

I denne deloppgaven undersøkes muligheten for å bruke brannimpregnert trevirke i det ytre laget av KL-treelementer, så brannreaksjonen optimeres til klasse B-s1,d0 (klassifisering iht. Europeisk Standard EN 13501-1).

Det er produsert totalt 50 småprøver til branntesting, hvor det ses på branneffekten ved ulike utforminger i KL-tre. Det er laget småprøver med ubehandlet KL-tre, brannimpregnert gran i ytterlaget og med forskjellige bredder på de brannimpregnerte lamellene. I tillegg er det laget småprøver med kuttede ‘sprekker’ i overflaten, og småprøver med trespiker-innfesting av de brannimpregnerte lamellene for å se om det har noen innflytelse på brannreaksjon og innbrenning.

alt

Prosjektleder Stine Lønbro Bertelsen

Branntestingen foregår i et brannlaboratorium i Hellas, mens limtesting av brannimpregnert tre utføres på laboratoriet til Treteknisk. Det gjøres i tillegg til dette en miljøvurdering av denne type produkt, i form av ‘end-of-life value’ for et element som inneholder brannimpregnert tre i det ytre laget.

  • Hvordan overflatebehandling påvirker fuktighetsnivået i innemiljø – Prosjektleder: Ulrich Hundhausen

I denne deloppgaven undersøkes det hvordan overflatebehandling påvirker hygroskopisiteten til massivtre og dermed bygningens innemiljø og energibehov. Innledende testing av ulike overflateprodukter iht. dry-cup-metoden, som måler vanndampgjennomgangen i et byggemateriale, viste at spesielt ikke-filmdannende overflatebehandlinger er veldig åpne for vanndamp. Det finnes imidlertid store forskjeller når det gjelder andre viktige egenskaper til en overflatebehandling, som motstand mot riper, merker og tilsmussing.

De mest lovende produktene ble undersøkt nærmere i klimakammerforsøk for å bestemme hvilken innflytelse overflatebehandling har på trevirkets fuktbuffer-egenskaper og varmetransmisjonen gjennom en vegg. Testresultatene brukes for tiden i simuleringer i WUFI® Pro og WUFI® Plus, som begge er simuleringsverktøy til vurdering av den hygrotermiske ytelsen til bygningskomponenter under reelle klimaforhold. I denne oppgaven ses det på hvordan overflatebehandlingene påvirker inneklima og energibehov. Alle resultatene sammenstilles i en rapport i løpet av mai.

 

Det vil senere komme en oppdatering med status på prosjektet og de andre arbeidspakkene.

___________________________________________________________________

Fakta om Build-in-Wood
 

Build-in-Wood er et europeisk konsortium på 21 partnere. For å møte de globale utfordringene med å redusere klimagassutslippene fra byggsektoren, skal Build-in-Wood utvikle en bærekraftig og nyskapende bruk av tre i byggenæringen. Konsortiet har identifisert et sterkt behov for å forbedre hele verdikjeden, og har en ambisjon om å bidra til at tre blir et konkurransedyktig byggemateriale ved at det kan leveres et fullstendig dokumentert, demonstrert, bærekraftig og kostnadseffektivt byggesystem.

Det gjennomføres testing, analyser og simuleringer av bruk av konstruksjonssystemer og fasadeelementer for fleretasjes trebygg som passer for både nybygg og ettermontering, samt fullskalaprosjekter. Konsortiet skal utvikle gratis veiledere med dokumenterte materialer og komponenter, i tillegg til livssyklusanalyser og vurderinger med hensyn til samfunnsøkonomiske faktorer og sikkerhet. Dette skal danne grunnlag for optimaliserte retningslinjer for industri på EU-nivå.

Build-in-Wood ledes av Teknologisk Institutt i Danmark, og har et samlet budsjett på 100 millioner norske kroner over fire år. 

Byggenæringen ligger på topp når det gjelder CO2-utslipp i Europa. Bruk av tre kan imidlertid gi rask CO2-reduksjon i denne sektoren, da tre har den egenskapen at det absorberer CO2 når det vokser, og lagrer CO2 i materialet i løpet av et byggs levetid. Siden tre har betydelige fordeler når det gjelder CO2-utslipp, har EU sett et behov for å tilby et stort innovasjonsprosjekt med sikte på å nettopp øke mengden trevirke i konstruksjoner.

alt

Kontaktperson