Build-in-Wood Statusrapport

Arbeidspakke 1 – Materialer og komponenter

Leder: Dansk Teknologisk Institutt

Fokuset er på materialer og komponenter i trebygg. Det har blitt undersøkt muligheter for å øke ressurseffektiviteten til konstruerte treprodukter. Nye løsninger for forbedring av lyd- og brannrelaterte egenskaper er under utvikling. Det undersøkes også metoder for å inkorporere andre naturbaserte materialer i trebygg.

Arbeidspakke 2 – Byggesystemer

Leder: Waugh Thistleton Architects

Et byggesystem for fleretasjes bygninger er under utvikling. Den beste tilgjengelige teknologien og tilgjengelige kommersielle produkter vil bli identifisert, optimalisert og gjort om til et fullstendig dokumenterbart byggesystem for å stimulere til øyeblikkelig opptak og innvirkning på markedet.  
Anbefalinger til forbedringer av nye og allerede eksisterende standarder vil bli utredet i arbeidspakke 5.

Arbeidspakke 3 – Bygninger og byer

Leder: C.F. Møller Architects

Bygningslovgivningene til land i Europa som påvirker trekonstruksjoner blir analysert med tanke på blant annet bæreevne, brannsikkerhet, akustikk, energieffektivitet osv. for å bidra til utviklingen av materialer og byggesystemer. Det er viktig at de utviklede løsningene i de andre arbeidspakkene er egnet for de ulike europeiske forhold.

Arbeidspakke 4 – IKT og byggeprosessen

Leder: Bimetica

Build-in-Wood-konsortiet har utviklet maler for å standardisere informasjon som skal inkluderes i BIM-prosjekter (Building Information Modeling). For tiden jobbes det med en BIM-database som skal danne grunnlag for et BIM-bibliotek.

Arbeidspakke 5 – Dokumentasjon av utførelse

Leder: National Technical University of Athens

Arbeidspakke 5 har ikke startet enda, men vil omfatte en teknisk beskrivelse av yteevnen til de utviklede materialene og byggesystemene gjennom blant annet mekanisk-, termisk-, brann-, akustisk- og utslippstesting. En nyansert tilnærming som adresserer materiale, system og full bygningskarakterisering vil sørge for dekkende dokumentasjon og godkjenning av de utviklede systemene.  

Arbeidspakke 6 – Bærekraftsvurdering

Leder: University of Siena

I løpet av de første 10 månedene av prosjektet, har det blitt planlagt og startet opp forberedende aktiviteter for implementering av bærekraftsvurderinger. Det har blitt opprettet en database for tilgjengelige miljødeklarasjoner for byggeelementer i tre, som vil bli oppdatert kontinuerlig.

Arbeidspakke 7 – Interessegrupper

Leder: Urbasofia

Arbeidspakke 7 er konsentrert om å koordinere aktiviseringen av byer (Early Adopters) som skal ta i bruk resultatene og metodene som Build-in-Wood skaper i prosjektperioden. Disse leder lokal utviklingspolitikk, og arbeidspakke 7 arbeider med å støtte dem i å forankre løsninger knyttet til trebygg i det urban-rurale økosystemet. Den første workshopen ble avholdt i Brasov i desember 2019 og i København i august, og det er planlagt flere møter for høsten 2020. Som forberedelse jobbes det med en unik sosioøkonomisk-miljømessig kontekst og en analyse av markedets mottakelighet i hver by, gjennom kvantitative og kvalitative datainnsamlinger (undersøkelser for lokale interessenter og for byene selv). De første resultatene var klare i juli 2020. Trondheim kommune er også en Early Adopter i prosjektet, og det planlegges en workshop her i løpet av november.

Arbeidspakke 8 – Formidling og kommunikasjon

Leder: proHolz Tirol

Etter å ha laget retningslinjer for design og trykt materiale, er konsortiet nå meget engasjert i å forme Build-in-Woods tilstedeværelse på internett. Det innebærer å administrere og bygge opp prosjektets nettside, å stadig spre budskapet via sosiale medier (LinkedIn, Twitter, Facebook) og å opprette nyhetsbrev for Build-in-Wood. Disse aktivitetene skjer i nært samarbeid med alle partnerne i konsortiet. Øverst i artikkelen ses en animert video laget om prosjektet.  

Arbeidspakke 9 – Forretningsutvikling

Leder: rtd services OG

Målet for de første 10 månedene i Build-in-Wood-prosjektet var å etablere strategier for å få en bedre forståelse av nøkkelbrukerne og deres spesifikke behov, så vel som av relevante verdikjeder i utviklingen av nye forretningsmuligheter og å sikre en langsiktig bærekraft for prosjektet. Det ble utarbeidet en anvendelsesstrategi for å gi prosjektpartnerne muligheten til å reflektere over nyttige resultater og for å iverksette handlinger.