Bærekraft og miljø i fremtidens skoger

Treteknisk var representert med foredrag og postere ved årets IUFROs verdenskonferanse i Seoul, Sør-Korea. Hovedfokuset var på skog, samfunn og miljø, men det var også tekniske sesjoner som fokuserte på markeder for treprodukter og innovasjon i skogsektoren.

Markedsføring av treprodukter

Temaet for presentasjonene varierte fra utfordringer for småskala møbelprodusenter i Nepal (les: hjemmeproduksjon hvor hele familien er involvert) til analyser av britiske og amerikanske produsenters betalingsvillighet for ulike produktegenskaper ved treprodukter. Det var stort fokus på “green building”– miljømerking og sertifisering av treproduker og hvordan dette påvirker de ulike aktørene i bransjen. Treteknisk presenterte foreløpige resultater fra et forskningsprosjekt som utføres i samarbeid med SINTEF Byggforsk.

Industriens syn på sertifisering

Robert Smith fra USA presenterte en undersøkelse blant den amerikanske tremekaniske industrien, hvor de hadde undersøkt hvordan økt fokus på strengere miljøkrav i byggestandarder og økt etterspørsel etter sertifiserte skogprodukter ville påvirke industrien, samt industriens syn på nye krav og sertifisering av produkter. Hovedkonklusjonenen var at de fleste selskapene mente at strengere miljøkrav og sertifisering av produktene ble sett på som ytterligere regulering av driften til selskapene, men sertifisering av produkter var et område de hadde større kjennskap til. Én fjerdedel av selskapene som hadde innført sertifisering av produksjonsmetodene, mente at det er en fordel for dem finansielt sett. De fleste bedriftene var forsiktige med å si hvilken forskjell nye “grønnere” byggesystem ville utgjøre for dem. Mange bedrifter var til en viss grad skeptiske til den “grønne bevegelsen” i byggeindustrien. Kanskje ikke så rart siden kundene hos de samme selskapene sjelden eller aldri etterspurte bygningsmaterialer med miljømerking.

Forbrukernes syn

Fransicsco Aguilar fra universitetet i Missouri presenterte forbrukernes side: Han hadde undersøkt effekten av miljømerking og informasjon om hvor tømmeret kom fra på forbrukeres betalingsvillighet. Studien var utført som et sammenlignende studie mellom forbrukere i USA og Storbritannia. Aguilar og hans kollegaer fant at produkter fra tropiske skogsområder var mindre foretrukket enn treprodukter med ukjent opprinnelse eller fra skoger i tempererte deler av kloden. I forhold til sertifisering viste det seg at forbrukere foretrakk miljømerkede produkter fremfor alternativer som ikke hadde noen form for sertifisering eller merking. Potensielle markedsandeler var også høyere for sertifiserte produkter kontra produkter uten noen form for miljømerking eller sertifisering. Sist, men kanskje ikke så overraskende; pris hadde en sterk og negativ innvirkning på forbrukerense preferanser for de ulike treproduktene. Ifølge Aguilar viste resultatene implisitt at økt handel med treprodukter internasjonalt fører til nye krav til produktinformasjon, og at miljømerking kan være et verktøy for å redusere negative antagelser om produkter fra tropiske skoger fra forbrukernes side.

Stål, tre og betong

Ashlee Tibbets fra Oregon Wood Innovation Center presenterte resultater fra en sammenlignende studie utført i USA og Australia, hvor arkitekter, ingeniører, entreprenører og eiendomsutviklere var intervjuet om sertifiseringsordninger og miljømerking av byggeprodukter i stål, tre og betong.

Funnene deres pekte i retning at informasjonskanalene for disse yrkesgruppene i stor grad var personlige - de fikk hovedsaklig informasjon om nye materialer og løsninger gjennom kjente personer, siden kredibilitenen til andre kilder ble sett på som lav. Mangel på en felles metode for sammenligning av materialer ble også pekt på som et problem. Spesielt i USA ble tre sett på som et miljøvennlig alternativ, men at miljøaspektet i byggeprosjekter gjerne var noe som ble forsøkt tilpasset etter at strukturen til bygget var bestemt. Det tilhørte sjeldenhetene at miljøtankegangen var en del av prosjektet helt fra begynnelsen.

Hva styrer materialvalget?

Kristian Bysheim, Treteknisk, presenterte resultater fra en undersøkelse blant norske arkitekter og ingeniører. Temaet for undersøkelsen var hvilke kriterier som styrer materialvalg i urbane bygg, og den ble gjennomført i samarbeid med SINTEF Byggforsk. Resultatene viste at antatt risiko knyttet til bruk av trevirke, tidligere erfaring og holdning til trevirkets brannegenskaper var de faktorene som hadde størst innvirkning på arkitektenes og ingeniørenes intensjoner om å bruke tre i bærende konstruksjoner.

Fleretasjes trehus

Kerstin Hedstrøm fra Linnéuniversitetet i Kalmar presenterte resultater fra en svensk undersøkelse blant arkitekter om deres bruk av tre i reisverk i fleretasjers urbane bygninger. Ingeniørmessige betraktninger i forhold til byggematerialer, prosjektkostnader og byggetid viste seg å styre valg av reisverksmaterialer. Betong var det foretrukne valget sett i forhold til de ingeniørmessige betraktningene, mens stål ble sett på som det mest passende valget. I forhold til de miljømessige aspektene ved materialvalget ble tre fremholdt som mest fordelaktig, i tillegg til aspekter knyttet til arbeidsmiljø, transport og design. Den antatte brukbarheten til et materiale ble i størst grad påvirket av de ingeniørmessige betraktningene av et materiale.

Besøk hos Yonglim Timber

Bedriftene var lokalisert like utenfor Seoul, i millionbyen Incheon. Vårt første stopp var lagt til en avdeling av Yonglim-konsernet, hvor de hovedsaklig produserte paller og møbler. Bedriften opererte med drift 24 timer i døgnet hele året, fordelt på tre ulike skift. Daglig produksjonsvolum var estimert til cirka 1200 enheter (nøyaktig hva en enhet var fikk vi aldri helt klarthet i), mens de hadde et råvarelager med råstoff for ett års produksjon. Mesteparten av råvarene blir hentet fra andre land i Asia og Russland, New Zealand og Nord-Amerika.

Konsernet leverer blant annet deler til instrumenter (gitarer og bassgitarer til CORT), luksusmøbler, paller og bokser for spesialleveranser. Konsernet hadde et veldig fokus på produktutvikling, og samarbeider per i dag med universitetsmiljøer i Korea og Japan om utvikling av nye og eksisterende produkter. Vi ble kort presentert for fem nye prosjekter: Resirkulering av treprodukter, utvikling av nye typer trehus, nye typer møbler, og hvordan de kunne ta i bruk nye innenlands treslag og øke fokuset på miljø i produksjonen av sine produkter.