Treteknisk 70år 32262.jpg

Testing i jordkontakt. Treteknisk sitt forsøksfelt i Sørkedalen.

Treteknisk 70 år - fra 2000 til 2010

Tusenårsskiftet var spennende nok. Mange fryktet at uoppdaterte dataprogrammer ville få produksjonslinjer og administrative systemer til å stoppe opp. Instituttet hadde feiret 50-årsjubileum for sine 35 ansatte og representanter for bransjen i 1999, og virksomheten bar preg av god tilgang på forskningsprogrammer og økt sertifiseringsvirksomhet. Utenlandsomsetningen utgjorde etter hvert 20 % av inntektene fra oppdrag og prosjekter!

alt

Ansatte med ledsagere feiret i 1999 50-årsjubileum og var klare for tusenårsskiftet.

Sitka

Sitkagran er plantet i kyststrøkene fra Rogaland og nordover til Troms. Den vokser villig og oppnår store dimensjoner på kort tid. Fylkeslandbrukskontorene og skogbruket ønsket dokumentasjon på egenskapene, slik at en kunne oppnå et bedre marked og bruke sitka i norsk trelastproduksjon. Utfordringen er hard og sprø kvist til kledningsformål.

Bjørk i limtre

Lauvtretilveksten tiltar over hele landet. Norge har ikke hatt fokus på å skjøtte bjørkeskogen som råstoff til trelastindustrien. Vanligvis har bjørk om lag 30 % høyere bøyestyrke enn vanlig gran, og ved å utnytte styrken kan en lage slankere limtre.  Hovedutfordringen er liten tilgang på kvalitetsvirke og at fingerskjøten ofte får en lav styrkeklasse med dagens fingerprofiler.

alt

Bjørk i bærende konstruksjoner i St. Laurentius katolske kirke i Drammen.

Emneskur

Ny teknologi ga muligheter for økt mengde trelast fra den enkelte tømmerstokk. Ved å registrere den eksakte formen på hver tømmerstokk, kan en nå få til en automatisk innstilling av sagene for hver stokk. Det var en betydelig investering, men ga et mye bedre trelastvolum. Trelastindustrien merket også at den kjemiske treforedlingsindustrien fikk mindre behov for virke med tilhørende lave priser på flis. Det ble mer interesse for skur av emner og utnyttelse av sidebord, blant annet til konstruksjonslimtre.

Fleretasjes trehus

Trenden med at man ønsker å bo sentralt og gjerne i høyden, spredte seg over det ganske land. Det var en utbredt skepsis til trehus opp mot 4 etasjer, men for å være leveransedyktig etablerte bransjen preakseptable løsninger og god dokumentasjon. Sammen med en rekke interessenter utga Byggforsk 6 temahefter om «Fleretasjes trehus».

alt

Smeaheia i Sandnes er fra den spede begynnelse med fleretasjes trehus.

Livssyklusvurderinger

Treindustrien har oppfattet seg som en «grønn» industri med et naturlig råstoff og bearbeiding basert på tilnærmet lokal el-kraft. Etter hvert krever aktørene i markedet et miljøregnskap for bransjens produkter. I første omgang for bransjens felles produkter, men etter hvert også for hver enkelt bedrifts produkter. Treindustrien har bearbeidet så mye som mulig av virket innen bedriften. Det som har blitt igjen har blitt solgt som energi. Etter hvert mener man at gjenbruk er viktigere enn bioenergi. 

Trebeskyttelse

Trykkimpregnert virke står for over 20 % av trelastforbruket i Norge. De tradisjonelle midlene til utendørs bruk var basert på kobber, krom og arsen. Etter hvert ble bare kobbermidlet godkjent. Treteknisk har nærmest fra starten av hatt et eget forsøksfelt der materialer og behandlinger testes over flere tiår. Etter hvert har flere produsenter bidratt med sine produkter for testing.
 

Per Skogstad

Publisert 19. februar 2020.